Viktig med avl. Her er Sara og Bjørkefrost. Føllet er fjordårs etter Bjørkefrost, og nytt er under produksjon.

En avlshingst som virket hos oss. Vakker mørk sølvbrun farge. 

To gutter født 2015 med samme far. Den ene ble stor, snill og from og ønsket å gjøre alt den ble bedt om. Den andre var som en bajas (orkan) som skulle sjekke alt, bestemme selv, og spørre om jeg virkelig mente det jeg sa. Hver gang. 

Det er flest røde hester i rasen. Her er Icora Triel som nyfødt. Hennes far er Sjåvoll Lille Trille fra Andøya. Mor er svarte Vesle Ronja. Det behøves 2-300 føll hvert føll for at hesterasen skal opprettholdes.

Det finnes ikke konstantskimler, grå, blakke eller flekkete hester i rasen. 

Det var få hester igjen i perioden etter 2. verdenskrig, og senere da folk hadde gitt opp rasen. Man kan godt tenke seg at noen farger har blitt borte underveis, og at det er ganske tilfeldig hvilke farger og gener som ble med videre den gangen da de nesten var utryddet.

Det er ikke så rart at det dukker opp noe uvanlig på et føll av og til. Noen flekker eller avtegn. Eller rare farger. Det er ikke lenge siden sølvfargene ble "oppdaget". Man trodde de var ulike varianter av rød og brun. 

For noen år siden trodde man at hester med dobbelt kremgen var albino. Man kaller dem i dag "blåøyd hvit". Det er hvite hester i rasen, men de fleste er skimme. Disse er født med sin grunngarge (rød, brun, svart, gul eller borket, og blir hvitere for hvert år. De fleste er hvite rundt 10-års alder. 

Hvit som blåøyd hvit er født hvite/gule, og er ikke ønsket i raseorganisasjonen. Heller ikke hester med store avtegn eller sokker på frambena.

Islandshestenn

Islendingene gjorde en studie på sin egen hesterase, og oppdaget at lyngshesten var "the missing link" (1997) til islandshesten. Riktignok kommer noe av deres hester fra Shetland, men de mener også at vikingene hadde disse med seg fra Norge til Shetland først. Gangartene forklarer de med at alle hadde pass og tølt tidligere (bilder fra vikingtiden viser tøltende hester), men i Norge ble det etterhvert borte da behovet for arbeidshest var større enn ridehest. Islandshesten kan ha alle farger, og det er ikke usannsynlig at nordlandshest/lyngshesten også hadde det tdligere.

Det er ganske sannsynlig at det var flere farger tidligere. I gamle stambøker er hester beskrevet som f.eks. svart med glassøye, med flekker på kroppen o.l.

Mor- linja og sjeldenheter

1) Stammen er viktig, men på nordlandshester er det vanskelig å si hva som er god stamme. For meg er det morlinja og å prøve å få med de hestene fra tidligere tider som er lite brukt i avl. I travverden blir stamme målt i inntjente penger, og morlinjen er svært viktig der. I tillegg er "god stamme" høyt premierte dyr, og hester som har utmerket seg i sporten, eller på annen måte. 

Et eksempel på en slik hest er Vesle Ronja. Hun er etter en 1.pr hingst som har avlet mange høyt premierte hester. Men moren er etter en lite brukt hingst, og mormoren etter en enda mindre brukt hingst med aner fra Lyngen (Kneggen 28). Dette er en perfekt kombinasjon som avlshoppe. "Kvalitet" x "sjelden".

Et eksempel på "sjelden morlinje" er Oppgårds Frøya u. Sabrina (f. 1988) u. Vilja u. Bruna. I sin hoppelinje er Frøya den første med stamboknummer. Et annet eksempel er Viva 292 som er på linja til Lenda 5. Det er flere på denne linja, men andre hoppelinjer dominerer. 

Bevegelser og størrelse

2) Bevegelsene er et avlsmål. Jeg kikket før utelukkende etter kåra hingster med gode bevegelser for å avle ponnitravere. Jeg hadde oppskriften på travponni klar. Jeg så at Viri var viktig, og et par andre hingster i kombinasjon med han. Men det ble ikke  så mange ponnitravere likevel. Da må de trenes med det som mål.

3) Mitt tredje viktige avlsmål er størrelse på hesten. Jeg liker at lyngshestene har litt størrelse både på høyden fra bakken, og på ridefølelsen generelt. Den bør ha lengde på halsen, være høyreist og passe kraftig

Det er mange meninger innen avl av denne rasen, og sikkert andre raser også. Men det er bra for en rase som lyngshest/nordlandshest, for da får vi hester i alle varianter med videre. Det hadde vært synd om man skulle ekskludere noen nå- og angre senere.

Hlin er en "Virifri" hoppe. Viri var en finsk hingst som ble tatt inn i rasen i 1980 for å hjelpe på innavl. At valget ble finsk den gangen var fordi man visste at det hadde vært trafikk med hester over grensen Norge- Finnland, så rasene var sannsynligvis blandet fra før. Det finnes også individer i rasen med shetlandsponni, fjording og døl i stammen, i tillegg til alt det vi ikke vet om. Selv synes jeg Viri var en suksess, og litt fjording og døl styrker innavlsgraden- så lenge jeg slipper å ha de i morlinjene på hestene :-)

Vesle Ronja har en mye brukt far, Øfstaasrauen, som ikke er "sjelden". Men det er en solid 1.pr hingst som er "god og ha" i stammen. Hennes morstamme er derimot spennende og inneholder lite brukte Sollisvarten 35 og Kneggen 38.